Vånd-jordrotte

Jordrotte/Vånd (Arvicola terrestris) finnes over nesten hele Europa og Eurasia, og i Norge er den vanlig helt opp til Troms fylke. Man finner jordrotter spesielt langs kysten , men også i innlandet og på enger høyt opp i fjellet.

I Norge er vånd kanskje mest kjent som jordrotte eller vannrotte, i Sverige kalles den vattensork mens den i Danmark kalles mosegrise.

Kjennetegn

Vånd tilhører gnagere, og har de samme karakteristiske gnagertennene som rotter og mus. Vånd er imidlertid ingen rotte selv om den kalles både for jordrotte og vannrotte.
Vånden har kort snute, små ører som er lite synlige i pelsen, korte ben og en kort behåret hale. Vånden kan bli opp til 200 gram som voksen. Kroppen er fra 12 – 20 cm, med en hale på 5 – 11 cm i tillegg. Kroppen er nokså klumpete og rund sammenlignet med rotter og mus. Pelsfargen kan variere fra lys grå til mørk brun eller svart.

Adferd

Vånd føder ungene på sommeren. Drektighetstiden er ca. 3 uker, og den kan føde 3 – 5 kull i løpet av en sesong. Hvert kull kan inneholde 4 – 8 unger. Hunnen kan pare seg like etter fødselen, mens ungene kan reprodusere ved en alder på 2 mnd. Vånden er territoriell, og når ungene er avvent fra moren må de finne et nytt sted å bo. Disse ungene vil gjerne spre seg til naboområder.

Vånd liker fuktige områder, og er flink til å svømme. Man kan imidlertid ofte finne den på tørre steder også. Vånden graver meget omfattende underjordiske gangsystemer i bakken. De fleste gangene går like under jordoverflaten, mens enkelte forgreininger går ned til dypereliggende mat- og ynglekammer. Vånden hamstrer mat som den gjemmer i egne matlagre nede i gangene i bakken. Gangsystemene har flere utganger, og disse åpningene er vanligvis 5 – 8 cm i diameter. Graveaktiviteten viser seg ofte som jordhauger på overflaten, og om våren kan man ofte finne lange jordpølser på bakken. Vånd er hovedsakelig aktiv på natten.

Vånden er en planteeter, og næringen består hovedsakelig av planterøtter, rotknoller, blader, strengler og frø. Fordi den har et meget høyt inntak av vitamin K1 gjennom føden, har rottegift ingen virkning ettersom vitamin K1 gis som motgift til rottegift.

Skadeomfang

Våndens skadeomfang er ødeleggelse av røtter på prydbusker og frukttrær. Disse ødeleggelsene kan gi store økonomiske tap i f.eks frukthager. Videre kan selve gangsystemene gi store ødeleggelser i hager, parker og plener. Plantefelt kan også lide under angrep av vånd. Vånden kan , slik som rotter og mus, gnage på ulike gjenstander, f.eks kan underjordiske kabler bli skadelidende. Vånd går imidlertid ikke inn i bygninger og hus slik rotter og mus gjør.

Forebygging/bekjempelse

Vånd blir ofte forvekslet med brunrotte, det er derfor viktig å kunne fastslå med sikkerhet hva slags gnager som forårsaker problemene. Man må videre får et overblikk over antall dyr, samt finne de gangsystemene som viser aktivitet av dyr.

Man kan gå nøye over området og tråkke igjen alle hull som vånden har laget. Ganger og hull som er aktive vil raskt bli åpnet igjen.
De største våndproblemene finner man vanligvis i områder som grenser opp mot jordbruksområder. Herfra vil det stadig kunne vandre inn nye vånd.

Et godt råd er å holde gresset kort, også utover ens egen eiendom.

Det er viktig at naboer i fellesskap går sammen om bekjempelse av vånd for å hindre innvadring av nye dyr fra ubehandlede områder.
En fullstendig utryddelse av vånd er vanskelig fordi det alltid vil være enkelte individer man ikke klarer å ta knekken på. Vånd fra naboområder vil ofte relativt raskt invadere et behandlet område. Det er viktig at man starter bekjempelsen tidlig på våren før dyrene blir for tallrike.

Ta kontakt med oss nå for en uforpliktende og gratis inspeksjon for å sjekke om du har Vånd eller jordrotte i hagen din. Ring oss gratis på 800 30 924, eller fyll ut kontaktskjemaet.