stokkmaur

Maur

På verdensbasis er det oppdaget omkring 12 500 maurarter, hvorav 53 av disse lever fritt i Norge. Man oppdager stadig nye arter og det er antatt at det finnes over 15 000 maur arter på Jorda. I innendørsmiljøer finnes det også flere arter som ikke kan overleve ute. Maur er sosiale insekter som lever i samfunn. Flere arter bygger bol de fleste kjenner som maurtuer.

De fleste maur i et samfunn er uten vinger og kalles for arbeidere. Noen arter har også ufruktbare hunner som kalles soldater. Noen arter har arbeidere med forskjellige størrelser, som utfører ulike oppgaver.
Dronningene (de forplantningsdyktige hunnene) og hannene er som oftest å finne utpå seinsommeren, og de fleste har vinger. Hos noen maur arter er det imidlertid kun ett av kjønnene som har vinger.
Noen maur arter har brodd mens andre arter har ikke brodd og kan isteden bite hardt og sprøyte «gift» i såret. Giften kalles maursyre og minner om et stoff som også fins i enkelte planter.

Av de norske maurartene påtreffes omkring 10 med jevne mellomrom i hus, men bare 3 – 4 maur arter kan forårsake materiell skade. Størrelsen varierer fra under 2 mm(spøkelsesmaur) til nesten 2 cm (stokkmaur, dronning). Vanlig feilstavelse er mauer.

Brun jordmaur

Brun jordmaur

Brun jordmaur (Lasius brunneus) er en sky liten maur som kun finnes i sørlige deler av Norge. Den kan bygge store kolonier i gamle trær, treverk og isolasjon inne. Utseende Arbeiderne varierer i størrelse fra 3,2 til 4,5 mm. Dronningene kanles mer...

Eitermaur

Eitermaur

Man finner Eitermauren (Myrmica sp.) over hele landet og er vanlig i lavlandet rundt hus og bygninger, gjerne i råttent trevirke. Utseende Eitermaur er små, brungule. Arbeiderne er under 5 mm lange, mens dronningene kan bli opptil 7 mm. Levevis Eitermauren harles mer...

Faraomaur

Faraomaur

Faraomauren (Monomorium pharaonis) er en maurart med tropisk opprinnelse som har spredd seg over hele verden. I Norge kan den kun overleve innendørs. Utseende Faraomauren er veldig liten, brungul maur. Bakkroppen er litt mørkere enn resten av kroppen. Arbeiderne er bare 2-2,5les mer...

Rød skogsmaur

Rød skogsmaur

Rød skogsmaur (Formica rufa-gruppen). De store maurtuene man ofte finner i skogen er Rød skogsmaur (Formica rufa-gruppen). De kan ha kolonier på flere hundre tusen arbeidere og flere hundre dronninger. Som regel står en tue i sammenheng med flere andre tuer. Koloniene kanles mer...

Sauemaur

Sauemaur

Sauemaur (Formica fusca og F.lemani) er vanlig i store deler av Norge. Den har relativt små kolonier med færre enn 500 arbeidere. Utseende Sauemauren er en svart, middelstor maur. Arbeiderne varierer i størrelse fra 4,5 til 7,0 mm. Dronningene og flygemaurene, kanles mer...

Stokkmaur

Stokkmaur

Stokkmaur (Camponotus sp.) finner man over hele Norge, og er en av få insekter som kan gjøre skade på bygninger. Stokkmauren gnager i tre eller isolasjon for å bygge reir. Stokkmauren finner vanligvis mat ute. Stokkmauren er Norges største maur medles mer...

Svart jordmaur

Svart jordmaur

Svart jordmaur (Lasius niger og Lasius platythorax) er mest kjent som sukkermaur og forekommer ofte i boliger på leting etter mat. Den finner raskt frem til alt søtt og du vil oppdage maurstier. Svart jordmaur kan også lage reir innendørs i råteskadet treverkles mer...

Spøkelsesmaur

Spøkelsesmaur

«Spøkelsesmaur» (Tapinoma melanocephalum) er en tropisk maurart som har spredd seg til store deler av verden. Spøkelsesmauren kommer mest sannsynligvis fra Afrika eller Asia. I Norge kan den kun leve innendørs. Som skadedyr minner den mye om faraomaur og må bekjempes påles mer...