BydueDuer -byduer finnes over hele landet, særlig i byer og tettbygde strøk ettersom de er avhengige av mennesker for å finne mat og hekkeplasser.
De kan for mange virke som et hyggelig innslag i bybildet sammen med barna, men ikke riktig så hyggelig for bygninger, kafeer og restauranter. Duer kan volde stor skade på bygninger dersom de blir mange, for ikke å snakke om at de kan tilgrise og virke sjenerende for kunder på restauranter og kafeer. Duene er stadig på jakt etter mat, du finner dem på torget, i gaten og i bakgårder.

Utseende

Duene har grå fjærdrakt med to svarte striper på vingefjærene. Selve kroppsfargen deres varier fra hvit, til grå og helt svart. Gjennomsnittslengde på duene er omtrent 30 cm og de veier ca 400-500 gram.

Levevis

Duene lever i par hele livet, hannen beskytter hunnen og reiret sitt hele livet. Hunnen legger ett til to egg 8-12 dager etter parring. Omkring 18 dager senere klekkes eggene og ungene blir født. De fostres opp på et sekret som foreldrene gulper opp. Duer i nedløpet på taketUngene forlater reiret etter fire til seks uker.
Byduene har normalt tre til fire kull i løpet av året.
I byer og tettbygde strøk opptrer ofte duer i store flokker på 1000 individer eller flere.
De blir ofte svært tamme og kan spise direkte fra hånden til folk dersom man mater dem.
Duene sitter ofte på takrenner, gesimser og vinduskarmer,
her tilgriser de ofte bygninger med ekskrementer.
De spiser frø og korn, insekter, søppelrester, brød og annen mat som de får av mennesker.
Byduens gjennomsnittsalder er tre- fire år.

 

 

Redemateriale kan være årsaken til lopper og insekter

due-ekskrementerDet er dessverre et faktum at duenes redemateriale er et godt tilholdssted for skadedyr som midd, møll, lopper og klannere.
Dersom duenes rede ligger i tilknytning til bygninger er det vanlig at man kan oppleve at disse skadedyrene blir sjenerende ettersom de også vil søke inn i hus og bygninger.

Duene bygger helst reir på høye avsatser og duereiret er vanligvis laget av ekskrementer, strå og pinner. Ekskrementene til duene gir grunnlag for mikroorganismer som bryter ned bygningsmaterialene på fasaden. Det vil derfor overtid være svært vanskelig å få fasaden rengjort. Tilstoppede nedløp og takrenner er ofte resultat av duenes opptreden nær bygning

I tillegg kan duer kan være smittebærere av flere sykdommer.

 

Bekjempelse

Den mest effektive måten å bekjempe duer på er å sikre stedene hvor dyer setter seg, og i tillegg tette ut- og innganger som duene benytter i bygget. Vi tilbyr ulike løsninger som begrenser eller bekjemper problemet. Det kan nevnes:

duepiggDuepigger

Duepigger monteres som oftest på kanter og gesimser på bygningens fasade. Duepigg er tynne stålpinner på plastføtter. Piggene skjemmer ikke fasaden og skader ikke duene, men gjør det særdeles vanskelig for duene ha tilholdssted der.

Duewire

Duewire er fjærbelastet og strekkes mellom pinner i rustfritt stål. Wiren kan brukes på de fleste stedene på en fasade, og er ofte det eneste alternativet i vinduskarmer der vinduene slår utover. Wiren benyttes som regel der vi må ta særlige estetiske hensyn.

duenett-byggDuenett

Der det er helt nødvendig å  hindre duene adgang til et spesielt område, monteres det et dueavvisende nett. Over bakgårder og foran balkonger er vanlige steder å montere dueavvisende nett.

Duefangst/-skyting:

Fangst og skyting av duer foretas kun i helt spesielle tilfeller.

Due i et treSkogsduer

I skog og mark er ikke duer å anse som skadedyr. Derimot har de en viktig plass i økosystemet. Skogsduer har litt annerledes utseende enn byduene, men levevis er stort sett likt. I mange land er skogduene sett på som delikatesser. Men dessverre er det ikke alltid akseptabelt å la duene holde til for nære eiendommer.

Det behøver ikke å være så mye ekskrementer for å gjøre skade på eiendommer.