hoggorm

Det finnes flere enn 3000 forskjellige slangearter i verden. Størrelsen på disse varierer fra de aller minste på ca 10 cm til de aller største som er opptil 7-8 meter lange.

Det er en myte at de fleste slanger er giftige og sprøyter gift dersom de biter. Sannheten er at de fleste slanger ikke er giftige og at de bruker giften til å ta livet av et byttedyr, ikke til å forsvare seg med. Slangeartene som ikke har gift, spiser byttet sitt levende eller avliver det ved kvelning. I Norge har vi tre slangearter; hoggorm, slettsnok og buorm. Stålorm blir ofte tatt for å være er en slange, men er en øgle og derfor blir den ikke nevnt her.

Det er en kjensgjerning at mange mennesker er redde og engstelige for orm. Ofte er frykten ubegrunnet ettersom ormen frykter oss mer enn vi frykter dem. Den eneste frittlevende giftige ormen vi har i Norge er Hoggormen. De fleste hoggormbitt er «tørre», det vil si at ormen biter for å skremme og dermed ikke sprøyter inn gift. Blir man bitt av hoggorm skal man ta sine forhåndsregler og ta kontakt med lege.

hoggorm

Hoggorm (Vipera berus)

Utseende :

Hoggormen har et karakteristisk sikksakk-mønster på ryggen. Bunnfargen på ormene varierer noe fra om det er en hann- eller en hunn-orm, hannen er grå og hunnene er brun. Ved enkelte tilfeller er det også observert individer som er helt mørke, eller nesten svarte. Hoggormen blir opptil 65 cm lange, men det er observert huggorm så lange som 86 cm i Norge. Kroppen til hoggormen er kraftig og stiv, og den bukter seg lite når den beveger seg. Denne ormen har et bedt bakhodet og den har som eneste ormen i Norge vertikale pupiller.

Levevis:

Hoggormen blir kjønnsmoden i 3-5 års alder og den parrer seg på våren. Hunnene går drektig i mellom 60-100 dager. De føder mellom 1 – 21 levendefødte unger i mellom juli og september. Hoggormen kan bli opptil 20 år gamle, men man ser at gjennomsnittlig levealder er ca 12 år. Den lever hovedsakelig av smågnagere, men også frosk, fisk og fugleunger. Den trives best i soleksponerte bakker og hellinger på myrer, i åpne skoger og enger eller på lyngheier. Hoggormen kan også svømme og derfor observeres i tilknytning til dammer og innsjøer. Vi ser den ofte sammenkveilet i direkte solskinn når den ligger og soler seg.

Utbredelse:

Hoggormen finnes i dag over hele Sør- Norge og nordligste funnet som er registrert er i Rana i Nordland.

Buorm 2

 

Buorm (Natrix natrix)

Utseende:

Buormen er brungrå, grå eller svart på kroppen, og den har karakteristiske hvite til guloransje flekker i nakken. Buormen er noe større enn huggormen, det er slett ikke uvanlig at den er over en meter lang. Buormens kropp er lang og smidig og den bukter seg mye når den kryper. Pupillene til denne ormen er runde.

Levevis:

Buormen blir kjønnsmoden i 3 – 5 års alder og den parrer seg ca i mai. I juni legger ved 6-24 egg i gjødsel- og komposthauger. Eggene klekkes etter ca en måned.
Buormen er aktive på dagen og lever i tilknytning til vann og dammer. Dette gjør den til en god svømmer og man kan ofte se den på jakt i vannet eller mens den ligger å soler seg i vannkanten. Buormen lever derfor hovedsakelig av amfibier og fisk. Dersom buormen føler seg truet kan den krype av sted i rask fart. Buormen kan hvese hvis den blir truet og dernest i svært sjeldne tilfeller bite, men den er ikke giftig. Dersom man har sett en tilsynelatende død buorm, kan denne ha lagt seg på rygg for å spille død, nettopp for å lure deg.

Utbredelse:

Buormen lever hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten og det er gjort funn av buorm helt til vest til Bergen.

slettsnok

Slettsnok (Coronella austriaca)

Utseende:

Slettsnoken er grå eller brune på farge. Hannen er ofte lysere enn hunnene, men felles for de er at de har to rekker med mørke felter langs ryggen og at de har et stort mørkt felt på hodet og en mørk strek som strekker seg gjennom øyet. Slettsnokens pupiller er rund.

Levevis:

Slettsnoken blir kjønnsmoden i 3 – 5 års alder og den parrer seg i mai. Vanligvis får den mellom 2 – 15 unger i august eller september. Slettsnoken er dagaktiv og en god klatrer. Den er vanskelig å få øye på men trives best i tørre hellinger og bakker, gjerne med steinrøyser og i områder med lyng og kratt.
Slettsnoken er ikke giftig, men kveler byttet sitt som i hovedsak er stålorm, firfisler og andre ormer.

Utbredelse:

Slettsnokens utbredelse i lavereliggende områder på Sørøstlandet rundt Oslofjorden. Det er også gjort funn av Slettsnok langs sørlandskysten.

 

Betydning som skadedyr og bekjempelse

Alle de tre ormetypene, Hoggorm, Buorm og Slettsnok er fredet i Norge og skal ikke bekjempes.
Skulle dersom bestanden av orm bli stort kan det kreve at tiltak må settes i verk. Ingen av disse ormene gjør skade på eiendom, derimot kan det oppleves svært ubehagelig å ha de i sitt nærmiljø.

Skulle for eksempel hoggorm opptre i en barnehage eller forville seg inn i en bygning er det en selvfølge at den må fjernes eller avlives. Før avliving skal man forsøke å fange og flytte ormen. Derimot skal aldri Buorm og Slettsnok drepes.

Smittespredning, gift og symptomer

De fleste ormer har diarèfremkallende bakterier i seg, som for eksempel Salmonella. Den er likevel ikke å regne som en sykdomsspreder til mennesker ettersom den frykter oss og heller vil prøve å flykte. Det er stort sett i tilfeller hvor man kommer bus på en orm at den vil bite. Man antar at ca 30% av alle bitt er tørre bitt. Med det mener vi at ormen ikke sprøyter inn gift og bittene er derfor helt ufarlige. Bittet kan gjenkjennes som to små prikker med 3 til 9 millimeteres avstand.

Hoggormen er den eneste av ormene vi har i vår natur som har gift. Denne giften virker direkte på kroppens blodlegemer. Den er vevsoppløsende, men allikevel er den å regne som en forholdsvis svak gift. Nettopp av denne grunn er dødsfall i forbindelse med hoggormbitt svært sjelden å oppleve.

Dersom man blir bitt av hoggorm som sprøyter inn gift kan man få som symptomer smerte, hevelse og rødhet rundt bittstedet. Det er da viktig å holde bittstedet i ro. Barn og dyr bør bæres. Mer alvorlig reaksjoner kan være hevelser over hele kroppen, kvalme og oppkast, magesmerter, hjertebank, svimmelhet, bevisstløshet eller i verste fall sjokk.

Dersom man får symptomer som nevnt over er det viktig at man oppsøker lege raskt.
Barn under 12 år, eldre, gravide og personer med redusert almenntilstand skal også til legesjekk.
Det samme gjelder for personer som er blitt bitt av huggorm i hodet, hals, bryst, mage og rygg.
En grei tommelfingerregel er allikevel at man uansett kontakter lege eller giftinformasjonssentralen dersom man blir bitt av hoggorm.

Giftinformasjonssentralen kan nåes på telefon: 22 59 13 00