skjeggkre

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) tilhører gruppen børstehaler og kan forveksles med sølvkre. Skjeggkre er større enn vanlig sølvkre og ble oppdaget i Norge i 2013.

Se også Sølvkre.

Utseende

Voksne individer kan bli 15-19 mm lange. Nymfene er mindre, ofte bare 2-4 mm lange. Kroppen til voksne Skjeggkre er skjellkledd og mørkegrå på farge. Mens nymfene ofte er lysere på farge. Kroppsformen er langstrakt, flat og den blir smalere bak. Skjeggkre har tre lange haletråder som kan være like lange som kroppen. På hodet har den 2 antenner og karakteristisk behåring foran på hodet.

Levevis

Skjeggkre lever kun innendørs i Norge og er utbredt over det ganske land, det er gjort observasjoner så langt nord som til Trøndelag. De trives godt i tørre omgivelser temperatur på mellom 17 og 25 grader og opptrer derfor i hele boligen. Skjeggkre er nattaktive og oppdages gjerne i boligen når man skrur på lyset. Om natten livnærer de seg ved å spise stivelsesholdige og proteinholdige stoffer som brødsmuler, matrester, døde insekter og tørkede blader. Skjeggkre kan også leve av papir og tapet og derfor gjøre noe skade. De har en lang livssyklus og utvikling fra nymfe til voksen tar ca 3 år. I løpet av disse tre årene gjennomgår Skjeggkre 14 utviklingsstadier før de blir kjønnsmodne. En hunn legger i gjennomsnitt 50 egg pr år. Skjeggkre kan leve i opptil 7 år.

Bekjempelse

Skjeggkre er i aller høysete grad mer til sjenanse enn til skade. Det at de trives særs godt i tørrere omgivelser gjør at vi ikke kan anbefale samme bekjempelsestiltak som sølvkre. Skjeggkre må bekjempes med en kombinasjon av flere bekjempelsesmetoder.